Mange par opplever seksuelle vanskeligheter i blant, enten det er snakk om for tidlig utløsning, mangel på sexlyst, ereksjonssvikt eller lignende. Mange venter for lenge med å søke terapi slik at problemet forverres, til tross for at terapi har vist seg å ha god effekt. Når er problemet alvorlig nok til at du bør søke hjelp utenfra?
Når trenger du terapi for å løse et seksuelt problem?
Det er normalt med seksuelle vanskeligheter i blant.
Det første som er viktig å understreke er at det regnes som normalt å ha noen seksuelle vanskeligheter i blant. Alle par støter på utfordringer i samlivet på et eller annet tidspunkt, også på det seksuelle området. Når det gjelder seksuelle vanskeligheter er det viktig å være klar over at rundt 15 % av seksuelle møter mellom normalt fungerende par er mislykkede eller direkte dårlige. Det er fordi vi er mennesker og ikke roboter, og av og til reagerer kroppen vår rett og slett ikke helt slik som vi kanskje skulle ønske.
Tenk deg at en mann opplever å ikke få en ereksjon en kveld, noe som skjer med de fleste menn før eller senere. Dersom han forklarer det med at han er sliten akkurat den kvelden - og dermed ser på det som en midlertidig og forbigående hendelse - er sannsynligheten stor for at det blir nettopp en slik engangshendelse. Det samme gjelder dersom hun opplever å ikke få tenning en kveld, eller opplever smerter under samleie til tross for nok forspill.
Dette forutsetter imidlertid at man klarer å la være å engste seg førut for det neste seksuelle møtet, og det er jo ikke nødvendigvis alltid så lett. Det kan derimot hjelpe å vite at det er helt normalt at ting ikke går helt etter planen i blant, og at det ikke betyr at man har eller holder på å få et seksuelt problem av den grunn!
Livet påvirker seksualiteten vår veldig, uansett hvilket kjønn vi er. Fortsatt eksisterer det likevel til en viss grad en forventning om at mannen alltid skal ha lyst på sex, alltid skal være klar for sex og ikke minst alltid si ja hvis tilbudet er der - gjerne helt uavhengig av tid, sted, tenning, stressnivå og dagsform. Tv-serier rundt omkring forsterker gjerne dette urealistiske bildet av hvordan mannen skal være ytterligere, og mange menn har urealistiske forventninger til seg selv på det seksuelle området. Det er derfor det er så viktig å være klar over at også seksualitet kan være like påvirket av stress, dagsform og generelt det å være "i humør" som kvinners kan være. Dersom man har rom og toleranse for at seksualiteten ikke alltid er helt på topp, øker man sannsynligheten for et godt sexliv i lengden.
Når bør du søke hjelp?
For noen er derimot problemene større enn det som kan kalles normalt. Et seksuelt problem begynner å bli betydelig når det begynner å påvirke parforholdet og sexlivet i veldig negativ retning.
Et tegn på at parforholdet begynner å lide er dersom det seksuelle problemet medfører et kommunikasjonsmønster kalt tilbaketrekning. Det viser seg gjerne ved at den som har et seksuelt problem kanskje trekker seg unna samtaler om problemet når partneren prøver å ta det opp. Det skjer ofte ved at personen enten blir avvisende, stille, stenger av mentalt eller på andre måter avviser muligheten for samtale. Noen ganger vil vedkommende også fysisk forlate rommet når partneren prøver å ta opp temaet.
I noen forhold kan rollene her være byttet om, slik at det er den som ikke har et seksuelt problem som vegrer seg for å snakke om det, men fellestrekket for denne måten å kommunisere på er at jo mer den ene partneren presser på om å få snakket om problemet, jo mer trekker den andre seg tilbake i skallet sitt.
Tilbaketrekning er en av flere måter å handle og kommunisere på i et forhold som øker risikoen for brudd. Det gir gjerne den andre en intens følelse av håpløshet når partneren ikke er villig til å annerkjenne eller snakke om at problemet er der. Da øker gjerne det seksuelle problemet i omfang: Det går fra å være et vondt, men levelig, problem til å bli et problem som etter hvert også handler om at man ikke er villig til å gjøre noe for å komme videre med det. Velger man å begrave hodet i sanden må man før eller senere både ta tak i det seksuelle problemet – som gjerne har vokst fordi man ikke har tatt tak i det – og ofte prøve å bli tilgitt av partner for å ikke ha tatt tak i problemet før. Det gjør gjerne det hele langt vanskeligere.
Andre ganger medfører det seksuelle problemet at parforholdet begynner å lide på andre måter: Økt krangling, mer misnøye og det at man sjeldere er kjælige med hverandre er andre tydelige tegn på at noe bør gjøres. Kanskje unngår den ene eller til og med også begge to sex og intimitet helt etter hvert, av frykt for det som oppleves som nye seksuelle nederlag.
Dersom problemet påvirker mye av din daglige fungering kan det også være lurt å gjøre noe med problemet, spesielt dersom du tenker så mye på problemet at du begynner å slite på jobben eller med å konsentrere deg. Det samme gjelder dersom problemet opptar mye av din generelle tankevirksomhet, slik at du bruker mye tid og krefter på å gruble rundt det.
Dersom du er singel og vegrer deg for å ta kontakt med nye partnere og/eller unngår potensielle seksuelle situasjoner på grunn av problemet ditt, er det også greit å ta tak i det. Den generelle regelen er at dersom problemet begynner å gå utover livskvaliteten din så er det på tide å gjøre noe med det.
***
OM FORFATTEREN
Lillian Rydning er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, og jobber til daglig som psykolog i privatpraksis og hos therapion.com. Hun jobber med kognitiv atferdsterapi innenfor blant annet livsstilsendring, depresjon og sexologiske problemstillinger.
THERAPION.COM NORGE
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar